1.0 Innledning

I denne oppgaven har jeg valgt å se på hvordan blogg kan brukes i en pedagogisk sammenheng. Ordet blogg er en kortform av web log, av web, «vev» og log, «logg» (Lest 25.02.2008, http://no.wikipedia.org/wiki/Blogg). Det finnes mange verktøy for å hjelpe en til å lage blogg. De første bloggene ble laget rundt 1997, og ordet weblog ble første gang brukt i 1999. Etter dette har det skjedd en stor utvikling innen dette feltet. (http://no.wikipedia.org/wiki/Blogg).
Å blogge er en del av svært mange menneskers hverdag i alle aldere. Det er ingen tvil om at bloggkonseptet er populært. I skolen må vi derimot stille oss spørsmålet om det finnes læring i bruk av bloggverktøyet og hvordan vi kan utnytte dette.

2.0 Hva handler bloggen om

Oppgaven vil være fokusert rundt blogg som pedagogisk verktøy. For å få frem hva jeg skriver om har jeg valgt å legge peker til en egen blogg, opprettet som en fiktiv skoleblogg kalt Europareiser, med hensikt på å forklare hvordan man kan bruke blogg i skolen rent praktisk. Videre vil jeg se på hvorfor blogg egner seg i skolen og drøfte dette i lys av sosiokulturell læringsteori med utgangspunkt i Roger Säljös bok ”Læring i praksis”. Jeg vil også komme inn på Lov om opphavsrett, moderering, sensur og ytringsfrihet i forhold til å se denne sjangeren som en del av en pedagogisk oppgave i skolen. Det vil gjennomgående i oppgaven være henvisinger til Læreplanverket for Kunnskapsløftet, 2006. (LK06).

3.0 Definisjon

Det er vanskelig å finne en entydig definisjon av hva en blogg er. De ulike blogger varierer veldig i innhold og utrykssmåte. Noen fellestrekk finnes, og jeg har valgt å vise til flere ulike definisjoner for å belyse hvordan man kan definere blogg ulikt.

Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon sier:
Blogg (eng. blog), kort for 'web-logg', form for personlig journal som publiseres på World Wide Web. Blogger varierer i uttrykk, design og tiltenkt målgruppe fra de enkleste og mest private betraktninger til serie(...) Noen omhandler primært teknologiske temaer, og fungerer nærmest som fagpublikasjoner innen spesielle områder. En blogg kan også betegne et nettsted av samme type, men med flere bidragsytere og et avgrenset emneområde. Opprinnelig var blogger en måte for nettbrukere å samle linker som de ønsket å dele med andre brukere på; etter hvert begynte brukerne også å kommentere sine egne (og andres) linker. (Lest 25.02.2008)

Blogger.com har en egen side med forklaring, en såkalt omvisnings site.

Wikipedia sier: (lest 26.02.2008)
En blogg (av engelsk språk blog, en kortform av web log, av web, «vev» og log, «logg»), på norsk også vevlogg, er en betegnelse på en oppdatert internettside hvor én eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer. Innleggene dateres som oftest i omvendt kronologisk rekkefølge, og det nyeste innlegget legges da automatisk øverst på siden. Der noen weblogger er rene dagbøker for bloggskribenten, er andre mer tematisk, profesjonelt eller kunstnerisk vinklet. Blogger gjør også ofte ivrig bruk av pekere til andre nettsteder og ikke minst andre weblogger.

4.0 Sjangertrekk

Alle blogger har et særegent navn. Det kan f. eks. være ”Blogg som sjanger” eller ”Mote”.
De fleste blogger opererer også med et slags mål for bloggen. Det kan være svært konkret eller mer diffust formulert. Noen eksempler finner du her: ”Karis reiseblogg – rundt omkring i Autralia”, ”Mote – forum for moteinteresserte”.

Det florerer med ulike verktøy for å lage blogg. Noen er betalingstjenester, andre er gratis. Verktøyet jeg har brukt for å lage denne bloggen er hentet fra E-bloggers Blogger.com. Andre eksempler er: Blogge.no og Wordpress.com.

Innleggene legger seg i omvendt kronologisk rekkefølge, dvs. at de nyeste innleggene legger seg øverst på siden.

Det finnes stort sett alltid en mulighet til å lage et arkiv innenfor de ulike bloggverktøy. Da vil man se at alle innlegg samles i et arkiv, og man kan velge om dette skal være tilgjengelige på forsiden eller ikke. Arkivet til denne bloggen ligger på venstre side og er trykksensitivt.

En blogg ved navn ”Blogg som sjanger” henviser til Leveraas 2004, som deler bloggsjangeren inn i personlig blogg, kommersiell blogg, organisatorisk blogg og profesjonell blogg. Måten jeg skal bruke blogg som et verktøy i skolen vil klart komme inn under den profesjonelle bloggen, da hensikten er læring.

Blogg har ofte en friere og mer personlig form enn f. eks. et nettsted tilhørende en institusjon. Ser man på f. eks. Levanger Bibliotek offisielle hjemmeside og Levanger Biblioteks blogg, ser man en endring i både oppsett og selve språket man brukes.

5.0 Blogg som pedagogisk verktøy

Det pedagogiske opplegget
Lærer oppretter en skoleblogg om "Reiser i Europa". Denne bloggen skal brukes av alle elever, og kun elever er i første omgang forfattere av bloggen sammen med lærer. Ingen utenforstående skal i starten kunne kommentere innleggene. Dette er for å lettere å ha oversikt over elevene i gruppen.Alle elever får lage en testblogg på http://www.blogger.com/ med god veiledning innenfor både design av blogger, åndsverkloven, ytringsfrihet, moderering og sensur før de starter på den ordentlige oppgaven.


Læringsmål
Blogg kan kobles til mange fag i LK06. Spesielt vil jeg trekke frem Norsk og Samfunnsfag. Jeg har valgt å lage et eksempel fra Samfunnsfag 7. årstrinn under emnet geografi hvor det står i kompetansemålet at elevene skal kunne:
planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy.

Ved å ta utgangspunkt i dette målet, har jeg laget et undervisingsopplegg for 6. trinn som du finner under. Flere andre henvisinger til LK06 vil man også kunne referere til i denne undervisingsøkten:
Samfunnsfag under emnet Samfunnskunnskap skal elevene innen 4. årstrinn:
Følge enkle regler for personvern når man bruker Internett.

Norsk under emnet Skriftlige tekster skal elevene innen 7. årstrinn:
Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster.
Forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra internett.

Norsk under emnet Sammensatte tekster skal elevene innen 7. årstrinn:
Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy.


Det konkrete læringsmålet pedagogene tar utgangspunkt i for denne undervisingsøkten kan være:
”Elevene skal lære om landene i Europa, med spesiell vekt på et selvvalgt land/sted/bygning/person innenfor et av landene. Dette skal publiseres på nettet via klassens blogg og det skal brukes verktøy for å lage dette som en sammensatt tekst. Elevene skal få god kjennskap til begrepene opphavsrett, ytringsfrihet og sensur. Som en del av vurderingen sakl også alle elever kommentere minst en annen elevs innlegg.”


Innhold
Elevene skal lære om landene i Europa. Dette skal publiseres ved hjelp av bloggverktøyet http://www.blogger.com/. Bloggen som skal brukes finnes på http://www.europareiser.blogspot.com/.


Læringsktiviteter
Etter å ha hatt generell innføring i kunnskap om Europa, kan elevene velge/bli valgt for/det trekkes et land de skal arbeide ekstra med.
Oppgaven går ut på å lage en kort presentasjon av landet, finne 1 – 3 bilder som er relevante for det landet eller det stedet/temaet man forteller om. Her er det viktig å komme inn på Lov om opphavsrett i forhold til å kopiere og bruke bilder som andre har tatt.
Det bør være lov at elevene kan spesialisere seg i ulike emner. Se bloggen Europareiser for eksempler. Her ser vi at noen har valgt en ren faktabasert oppramsing, noe som kanskje kan være aktuelt for de som ikke har spesielle interesser eller er svakere faglig sett. På denne måten kan de få satt seg ned og de finner mye informasjon om dette. Bilder er også enklere å finne når man skriver så vidt. Et annet eksempel er tema. Man kan som vist velge et sted man har besøk eller vet noe om, f. eks. Pompeii i Italia. Et tredje ekspempel kan være en kjent bygning, f. eks. Eiffelltårnet.
Det bør være en del av oppgaven å la elever lese hverandres innlegg, kommentere og gjøre endringer etterpå for å få teksten til å bli enda mer riktig og kanskje mer interessant også. Et poeng her er også at elevene skal kunne lese andres tekst og forstå den, samt kunne reflektere over det og gi tilbakemeldinger.


Elevforutsetninger
Alle elever kan i utgangspunktet gjøre oppgaven. En pedagogisk overveiing i forhold til kunnskapsnivå og ulike ferdigheter må gjøres av den enkelte lærer.


Rammefaktorer
Tilgang til PC med internett. Skanner er viktig for å kunne få scannet papirbilder man har tatt selv, eventuelt USB inngang til å lese digitale bilder.
Det trengs ikke en PC til hver elev. Man kan dele oppgaven inn i ulike faser, hvor bare noen få elever trenger å jobbe med PC om gangen. Eventuelt kan også publisering gjøres hjemmefra for de som har mulighet til det. Her bør det legges opp til ulike muligheter.
Tiden elevene har til rådighet kan være en uke alt etter hvor omfattende man gjør dette, og det kan blant annet arbeides innenfor fagene norsk og samfunnsfag, som henvist over til LK06.


Vurdering

Fordeler:
Om elever har foreldre som kan fortelle og vise bilder, eller at de har vært i landet selv og tatt bilder og kan fortelle om spesielle hendelser.
Elevene får publisere teksten sin og resultatet ser svært profesjonelt ut. Det er også enkelt for medelever å lese teksten og kommentere under.

Ulemper:
Elevene finner lite interessant informasjon. Blir skjevt fordelt og virker favoriserende for de elever som har reist.
http://www.blogger.com/ og de fleste andre bloggverktøy har en innstilling som gjør at de sist publiserte innleggene legger seg øverst på siden. Om man vil samle noen innlegg og bestemme i hvilken rekkefølge de skal komme, kan det være en idè å bruke et skriveverktøy på maskinen først for deretter å kopiere og lime inn. Dette er også en fordel i forhold til rettskrivingsverktøy, da dette heller ikke finnes som en del av http://www.blogger.coms/ publiseringsverktøy.

Evaluering av innleggene
Både medelever og lærer skal evaluere elevene. Hver elev skal minst evaluere en annen medelev. Det må bestemmes på forhånd hvem som evalueres hvem , slik at alle får en kommentar og også får øvd seg på å kommentere. Lærer skal kommentere alle innleggene.
Alle elever skal lese gjennom sine kommentarer. Feil eller endringer som bør gjøres skal rettes før oppgaven er godkjent av lærer.

6.0 Teoretisk grunnlag for blogg i skolen

Et sosiokulturelt perspektiv på bruk av blogg i skolen

Som jeg skrev innledningsvis er blogging svært populært, både blant yngre og eldre. Men finnes det noen teoretikere som kan si noe om læringen ved bruk av blogg som verktøy? Säljö skriver (Säljö, Roger, 2007, s. 13): I enhver triviell samtale, i enhver handling eller hendelse finnes det en mulighet for at individer eller grupper tar med seg noe som de vil anvende i en framtidig situasjon.
Utifra et sosiokulturelt perspektiv på læring vil vi kunne lære noe av enhver ting man holder på med. Å blogge kan vel også være en slik ting? Säljö skriver derimot også at (Säljö, Roger, 2007, s. 12): Ikke engang den mest kraftfulle informasjonsteknologi løser læringens problemer, den endrer bare dens vilkår.”
Jeg ser det derfor som viktig å påpeke at selve pedagogikken bak verktøyet er viktig. Lærerens rolle ser ut til å være av stor betydning.

Ved bruk av blogg som verktøy er språket essensielt. Brukerne av bloggen leser, tolker og bearbeider det som står skrevet i bloggen. Säljö skriver (Säljö, Roger, 2007, s.15): For å kunne benytte tekster som ressurser i ulike sammenhenger må vi lære oss å lese, og dette er en svært kompleks kommunikativ ferdighet (…) Å lære seg å lese er et spørsmål om å lære å ”ta mening” fra tekster.
Bruk av blogg og andre lignende verktøy som kan være med å lage sammensatte tekster, vil i en slik sammenheng være et godt verktøy til å øve seg opp i å arbeide og tolke andres tekster og måtte gi kommentarer til andres tekster for å vise at man har tenkt og forstått innholdet. Videre sier Säljö (Säljö, Roger, 2007, s.86) at kunnskaper er nettopp former for dekontekstualisering der verden kan framtre og forstås på nye måter.
Bruk av blogg som verktøy blir på denne måten viktig for å kunne kommunisere om alt som opptar mennesket. Språket brukes av mennesker for å kommunisere slik at vi i det daglige kan virke sammen. Blogging er blitt en arena hvor mange unge samtaler om tema de er interessert i. Som Säljö sier (Säljö, Roger, 2007, s.88): Språket er et redskap for handling i kulturelle praksiser og dessuten i seg selv en viktig arena for sosiale handlinger.

Kommunikasjon er viktig i all læring, i følge et sosiokulturelt perspektiv. Säljö skriver (Säljö, Roger, 2007, s. 22): Det er gjennom kommunikasjon at sosiokulturelle ressurser blir skapt, men det er også gjennom kommunikasjon de blir ført videre.
Å bruke verktøy hvor elevene føler at det å kommunisere er naturlig, f. eks. ved bruk av blogg, kan være et godt utgangspunkt for å få flere elever med i en samtale og bli engasjerte. Innholdet her vil selvfølgelig også være avgjørende.

Ved bruk av ulike digitale verktøy har også en ny virtuell verden åpnet seg. På denne måten kan også deling av inntrykk og erfaringer gjøres på en helt annen måte og i et større omfang enn før. Säljö skriver (Säljö, Roger, 2007, s. 238): Vi er ikke lenger fanger av våre sanseinntrykk eller avhengig av det vi selv har sett eller opplevd.
Bruk av blogg kan på mange måter være en god mulighet til å kommunisere med personer som befinner seg fysisk på andre steder i landet eller i utlandet. Å samtale med personer på andre språk om tema som interesserer er også en god mulighet til å lære språk og kulturer å kjenne. Det finnes, som sagt tidligere, mange ulike typer av blogger.

Når man bruker PC som verktøy, og i denne sammenhengen blogg, blir det i følge Säljö viktig å se på blogging som en helhet av læring mellom den enkelte bruker og bloggverktøyet. Å studere om blogg er et godt verktøy i skolen uten å teste det ut på hvordan det fungerer blant elevene over en periode, vil være å løsrive selve redskapet vi bruker for læring og berøver brukerne sine sosiokulturelle ressurser, i følge et sosiokulturelt perspektiv. Som Säljö sier (Säljö, Roger, 2007, s.82): Et viktig aspekt i utviklingen av artefakter er altså at disse ikke kan ses på bare som døde objekter. Menneskelige kunnskaper, innsikter, konvensjoner og begreper er bygd inn i apparatene og blir derved noe vi samspiller med når vi handler.

Avslutningsvis vil jeg nok en gang påpeke hvor viktig den hverdagslige samtalen er, og hvor viktig det er i skolesammenheng å se elevene der de er. Bruker man ikke deres språk, eller i denne sammenheng deres verktøy, vil man som lærer ha en mye tyngre vei å gå for å oppnå læring og engasjement hos flertallet av elevene. Säljö skriver (Säljö, Roger, 2007, s. 239): Det i særklasse viktigste menneskelige læringsmiljøet har alltid vært, og kommer alltid til å være, den hverdagslige interaksjonen og den naturlige samtalen.
Å bruke elevenes redskap for kommunikasjon, kan kanskje lette arbeidet for lærerne med å engasjere elevene til å i det hele tatt delta aktivt i undervisingen. Det er iallefall verdt noen forsøk.

7.0 Hvilke behov dekker sjangeren i skolen?

God kildekritikk og nettvett er blitt en svært viktig del av opplæringen i skolen. Som Statssekretær Lisbet Rugtvedts sa i sin tale på konferansen "Skolen i digital utvikling" torsdag 6. desember 2007, Lillestrøm: Vi får nesten ukentlig påminnelser om hvor viktig det er at elevene utvikler god kildekritikk og godt nettvett. Statlige myndigheter har et ansvar som strekker seg langt utover læreplanene. (lest 04.03.2008)

Å bruke digitale verktøy i undervisningen krever at elevene også får god innsikt i ulike lover som gjelder for blant annet publisering av informasjon på nettet. I denne forbindelsen skal jeg se litt nærmere på bruk av blogg og de ulike områdene man bør komme inn på i undervisningen, slik at elevene får et godt grunnlag før de lager en blogg på skolen.

Lov om opphavsrett
Opphavsretten i Norge blir regulert i Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) av 12.mai 1961. Loven ble sist endret 22.desember 2006 [lest 25.02.08].

Jon Bing skriver på Kopinors nettsider (lest 06.03.2008) at man: Sterkt forenklet kan vi si at et åndsverk blir til når noen skaper noe.

Alt materiale som skapes har en opphavsmann. Denne personen har visse rettigheter etter Lov om opphavsrett og det er viktig å være klar og tydelig på hva som gjelder for brukerne når man skal undervise om dette i skolen. Det finnes blant annet et eget informasjonshefte om selve loven som gjelder kopiering i skolen.

Olav Torvund sier på sitt nettsted: Videre er det slik at man ikke fritt kan forsyne seg med det man finner på nettet. Man har i utgangspunktet ikke mer rett til å kopiere fra nettet enn man har til å kopiere fra andre kilder. Og man kan ikke spre verk videre. Det er omdiskutert hvorvidt det er tillatt å lenke til det som er lagt ut på nettet uten at man har innhentet opphavsmannens samtykke (lest 06.03.2008).

Juridisk sett er reglene svært strenge for kopiering. Dette er også noe elevene skal vite om. I skolen i dag gjøres svært mange handlinger for å unngå reglene eller at de rett og slett brytes. Det er vel ikke et særlig godt forbilde for elevene?

Å publisere bilder i en blogg er svært vanlig. For å kunne publisere et bilde må man ha rettighetshavers tillatelse. Har man selv tatt bilde, krever det at personen/personene man eventuelt har tatt bilde av gir tillatelse til publisering. Er personen/personene under 15 år, må foresatte gi tillatelse. Mer informasjon om dette finnes blant annet på clara.no. (lest 04.03.2008)

Sensur og ytringsfrihet
Verktøyet som er brukt for å lage denne bloggen, http://www.blogger.com/, har et eget sensurverktøy kalt What is the “Flag” button? Dette sensurverktøyet skal kunne hjelpe både de som administrerer verktøyet, de som lager blogg og leser bloggene til å overvåke og kunne ta bort upassende innlegg. Det vil være svært viktig i skolesammenheng å gjøre elevene oppmerksomme på denne funksjonen. Denne funksjonen finnes også i flere andre bloggverktøy.
Forskning.no har laget en kort animasjon om hvordan internett fungerer, og hva som skjer når vi kobler oss til nettet med vår maskin. Sensurbegrepet kan også diskuteres videre i forhold til sensurforskjeller av internett i ulike land. Oppgaven som jeg har laget som et eksempel er hentet fra Samfunnsfag, Geografi og tar for seg temaet andre land. Det kan være en innfallsvinkel å se på ulikheter i forhold til sensurbegrepet i Norge og andre land. Her vil det også være naturlig å komme inn på ytringsfrihet. Denne artikkelen fra http://www.ung.no/ kan da være nyttig. For å sette seg bedre inn i hva ytringsfrihet innebærer i Norges Lover, har ung.no en flott oversikt over hva ytringsfrihet vil si. Her finnes også lenker til andre nettsteder. Det vil i en slik undervisingsøkt være viktig å komme inn på de rettigheter man som barn og voksen har i samfunnet i forhold til tankefrihet, samvittighetsfrihet , religionsfrihet osv. Samtidig vil en viktig del av denne undervisingen også være det som går på begrensninger i ytringsfriheten, som f. eks. ærekrenkende tiltale av andre eller ulovlige handlinger. En viktig diskusjon med elevene kan også være i forhold til rasistiske holdninger og hvor grensen for slike uttalelser går.


Skrivelyst i skolen
Å blogge er en aktivitet som på mange måter ikke er en typisk skoleaktivitet. Mange elever bruker dette verktøyet på sin fritid. Å bruke ulike digitale verktøy, som elevene kjenner fra før, til å lære seg kunnskapsmålene kan være et nyttig verktøy for mange elever og lærere. Ved å hente inn kjente elementer fra elevenes hverdag og bruke dette som en del av skolens mål, vil kanskje lettere koble skolen med elevenes fritid?

8.0 Fordeler og ulemper ved bruk av bloggsjangeren

Det finnes nok bedre måter å fremstille tekst på nettet enn ved hjelp av bloggverktøy, mener jeg. Det er derimot svært enkelt å bruke blogg, fordi man ikke trenger noen kunnskap om nettpublisering eller koding/programmering før man starter. Jeg vil forsøke å trekke frem både de fordelene som finnes og ulempene man kan tenke seg dukker opp.

Begrensningene ved bruk av blogg knytter seg mye til det at man ikke kan påvirke designen av siden mer enn de få valgene blogger.com har satt opp for brukeren. Säljö (Säljö, Roger, 2007) nevner kort den amerikanske psykologen Miller som beskrev den menneskelige oppmerksomheten ved hjelp av 7+/-2. Vi mennesker synes å ha en begrenset evne til å huske.
For å overføre dette til en nettside, vil kanskje mange mene at finnes det flere enn 7+/-2 valg på siden, vil den i første øyekast virke svært rotete og uoversiktlig. Dette er svært vanskelig å gjøre noe med i forhold til hvordan blogger.com er satt opp. Spesielt gjelder dette når det etter hvert kommer mange innlegg og man i tillegg ønsker enda mer informasjon på siden sin. Da er man nødt til å kunne litt HTML koding for å forbedre utseende.

Å publisere kommentarer til elever åpent på nettet, vil for noen kanskje virke feil. Noen lærere og sikkert også elever vil synes det ikke er en bra måte å gi elever tilbakemelding på. En mulighet her er at kun forfatteren av bloggen kan lese kommentarer til innleggene. Dette kan man begrense i ulike grad alt etter hvordan man har satt opp innstillingene for bloggen.
Det finnes også kanskje bedre måter å gi elever tilbakemelding på enn gjennom blogg, vil noen hevde. Det er et verktøy som kanskje vil passe for noen i enkelte sammenhenger, men kan også virke tunggrodd for andre. Man må nok se an utbyttet i forhold til hvor man av elevene som faktisk bruker tilbakemeldingen. Som lærer bør man lage et system som sikrer at elevene må lese gjennom kommentarene de får.

Et annet kritisk spørsmål er i forhold til elever med store lese/skrivevansker. Er det da riktig at disse elevene skal publisere tekst på nettet som blir ”rettet” av medelever? Måten man legger oppgaven frem på, hvordan man retter tekstene før man publiserer og hva medelever skal kommentere vil være viktig i denne sammenhengen.

Å gi elevene skrivelyst er vesentlig i skolen. Blogging vil for mange være et redskap til å øke denne lysten, fordi man bruker mediet som verktøy til å formidle og dele tanker på fritiden. Flere elever kan kanskje også føle at blogging er mindre farlig enn en ”skolestil”, noe som igjen kan lette forventningspresset ved en skriveoppgave. Det er imidlertid viktig å gi elevene klar beskjed om hva som forventes av det skriftlige arbeidet ved bruk av dette verktøyet, slik at elever ikke sitter med egne og ulike forventninger alt etter hva de bruker bloggen til på fritiden. Her må mål og forvetninger være klare.

Å bruke blogg i skolen er også en flott mulighet til å gi elevene ytringsfrihet i forhold til digitale medier. De lærer også på denne måten om opphavsrett, moderering, sensur i forhold til publisering på nettet av tekst, bilder og film og generell nettvett ved at de bruker kunnskapen sin i praksis underveis i læringen. Ofte kan slik kunnskapsformidling foregå teoretisk og hva sitter elevene igjen med etterpå da?

Tilslutt er det viktig å påpeke at LK06 flere steder viser til bruk av digitale verktøy i skolen, noe som på denne måten blir dekket på en effektiv og enkel måte både for elever og lærere. Det finnes derimot andre verktøy man også kan bruke og som kanskje egner seg enda bedre?

9.0 Avslutning

Bruk av blogg i undervisning skjer på mange skoler. Flere tar dette verktøyet i bruk i ulike fag og på ulike trinn. For å kunne si om det finnes læring i bruken av dette verktøyet, må man teste det ut over tid på flere elever og ved hjelp av ulike bloggverktøy. I følge det sosiokulturelle perspektivet på læring, som jeg valgte å belyse min oppgave ut i fra, kan man få inn blogg på en fruktbar måte i klasserommet. Om man bruker det på en god måte, vil jeg tro er opp til den enkelte pedagog. Å sette seg inn i denne typen verktøy har uansett inspirert både meg og flere kollegaer til å teste dette ut i undervisning.